mandag 12. april 2010

Spring broken! B.I.G. Island style


So we had Spring Break and it was awesome! The Three Peewees (Isabel, Sofia and myself) and our brother from another gender, Mats, chipped in for some nice rental wheels to explore the biggest island Hawai'i has to offer. Which is to say, not very big. Without his usual male entourage, Mats was super excited to be the only co..., I mean rooster, in the henhouse.

"How abooout... (Mats in his soothing voice) you like, don't do it like that maybe?" Mats likes to have his bags packed a certain way, and can sometimes get a bit aggressive about it.


We forgive him though, because we know he loves us, and there are obvious benefits to bringing a boy camping.
Hotels are for losers, we went straight to Walmart to find our new digs. Tall, blue and proud, with space for six people, we found the penthouse of tents and headed for the campinggrounds. Where we met up with my favourite A team (Annabelle, Ashleigh and Anna) who are quite as good at BBQing as they are at drinking cheap wine.
Annabells, the grill master and pyramid drinker.

Black sand beach, kind off scary actually.
Summed up quickish, we took a helicopter ride to get up close and cosy with the active vulcanoes. Which was great, except the lava was really more grey than red, and I had images of flaming red lava spewing in the air caught on my mind. Though I suppose I shouldn't go helicoptering around spewing lava anyway. The black sand beach was a cool sight, so was Akaka waterfalls. We went snorkeling and made friends with a cute sea turtle who liked swimming around our feet nibbeling on the reef. He was smaller than the others, I suppose he maybe didn't have too many friends in the turtle community and sought friends elsewhere on the beach. I'm gonna call him Nibbles.

A vulcano. A great sight, sure, but where is the lava? I wanna see red!
At Hilo we had crepes at the only French restaurant in the world that doesn't serve wine (that's so special they should put it in the guide book!) and pancakes at a good old American diner. I think what I liked the most though, was one of those nights at the camping ground, we'de all been to dinner at a local mexican eatery and had a few glasses of red down by the beach. Going for a swim on the beach with the moon shining and the tent waiting... in the words of celebrity-Anton, it was frrrrrrresch!


Our camping site.
We went back to Waikiki, where we jumped out of airplanes at North Shore, had too many tequilas at Coconut Willie's, BBQed, too many tequilas again, spring break melted into easter holidays, and we dressed up for a fantastic saturday night at Pearl, my fave club. So that was it. Spring Break/easter: check and it was awesome!

onsdag 7. april 2010

Thoughts while doing something stupid

The door opens, the curly hair dude pushes Isabel out. Gone. The guy currently spooning me in straps and harness starts pushing towards the door. A series of thoughts gun through my head faster than the calculations I do before swiping my Visacard at Victoria's Secret. Here are the five seconds between standing brave in a small airplane and hanging loose in mid air above North Shore.

"Uh-oh! Are we THAT high? No! Not closer! NO! NO, NO, NO, yes, NO, ...yes? SHIT! WHAT THE FUCK did I just do?! I'm gonna die! This is it. Goodbye.
...
...
This is fucking amazing!!!"


Normally I never say fuck, but it seemed appropriate under the circumstances of plummeting from a fucking high distance towards a fucking hard ground at a fucking high speed. I wanna go again.

torsdag 18. mars 2010

The Kinks sang om meg

I was born, lucky me
In a land that I love
Though I am poor, I am free
When I grow I shall fight
For this land I shall die
Let her sun never set
Victoria, victoria, victoria, ’toria
Victoria, victoria, victoria, toria

Land of hope and gloria
Land of my victoria
Land of hope and gloria
Land of my victoria
Victoria, ’toria
Victoria, victoria, victoria, ’toria

Canada to india
Australia to cornwall
Singapore to hong kong
From the west to the east
From the rich to the poor
Victoria loved them all
Victoria, victoria, victoria, ’toria
Victoria, victoria, victoria

Portraits of Isabel













fredag 12. mars 2010

Scary moments in a good way

Tenkte jeg skulle dele et par moments fra den siste tiden som har fått meg til å smile.



Med våte bikiniflekker på kjolen, hår i ansiktet og sand overalt ellers trasket jeg lykkelig og fornøyd hjem fra waikiki beach etter surfing. Flippfloppen min klanket så fint mot bakken der jeg uvitende forserte fotgjengerfeltet på rødt lys. Errrrrm!
Jeg var nesten over veien da en litt rund og god type politimann lusket fram fra bak en palme. "Excuse me miss. Did you know it's illegal to jaywalk in Hawaii?" "Jaywalking", som å rågjengeri (oooh lord!), koster deg glatt 150 dollar og en date med en dommer her borte. Det er det som skjer når politiet har for lite å gjøre...



"Yes, but I didn't realize.." Noe med refleksjonen i solbrillene hans sa meg at jeg hadde tapt før setningen var fullført. "I am gonna have to give you a fine anyway miss, mmmkkay?" Neste som skjer, og jeg sverger at jeg så dette i sakte film da jeg skjønte hva det betydde, er at han bruker den hånda som ikke holder en giant donut til å klappe seg på hoftepartiet. Litt pervo kanskje, men jeg tror han siktet på lommene sine. Ganske snart fikk han det samme uttrykket som jeg får når Anne Mette prøver å lære meg det danske tellesystemet. "This is your lucky day miss! You have a nice day know, and remember next time!"
Snipp snapp så sprang snuten tilbake til Donut hut for å hente botblokka si. Aaaaah! Deilig!



Et annet moment:
Jeg og Sofia sto på Subway rett over den faste strandspotten vår. To gutter i barneskolealder leker pearl harbour med legoklossene i rommet ved siden av. En dame foran oss i kassen spør det vi tror er hennes svigermor: "Have you remembered to bring the drinks we ordered? For the kids?" Svigermor: "You are such a f-ing c...!" En stund trodde vi hun kanskje hadde tourettes, men svigers trasket inn til de to guttene med det som må være Wikipedia illustrasjonsbilde på "muggtryne". Damen foran oss snur seg til oss med det trøtteste og slitneste ansiktet jeg noengang har sett. Hun vurderer oss et øyeblikk. Så lener hun seg mot oss og sier: "Don't ever get married!" Skal til å gå, men legger til "Or have kids!". Sofia: "Haha yes, it can get tiring huh?" Tappert forsøk på å glatte over. "It's not the energy. It's the sanity! It's the sanity that get's you!" Alvoret i stemmen hennes kan ikke beskrives, det må bare godtas. Kjente plutselig at å være student og på Hawaii er heeelt ok pluss.

søndag 28. februar 2010

Tsunami? Nå?

"Har du hørt? Det kommer en tsunami klokken 11.18 i dag. Jeg er redd!"

Cirka klokka tre om natten våknet jeg til en innboks full av bekymringer, og kjente pulsen gå fra 0 til 100 før bena rakk komme på gulvet. Sendte meldinger videre med en gang, vekket roomien min og Adam på luftmadrassen i stua. Det ble mange telefoner, avklaringer, spørsmål. Roomien syns det tok for lang tid, mammaen sa at hun måtte dra, så hun dro direkte til flyplassen. "Neeh, det blir bra. Det er lugnt Victoria, du ska inte uroa dej" var det noen som sa. Chill, det trengtes.


Heldig eller uheldig, dagen i forveien hadde jeg lagt planer med Sofia, Isabel og Adam om å reise rundt øya. Derfor hadde vi leid bil. Før rundturen skulle vi gå Stairways to Heaven med 8 andre. 4300 trappetrinn hver vei. Rett opp, så bratt at til tider er det mer en stige enn en faktisk trapp, som snor seg opp gjennom minijungel og langs åssider, til et punkt der utsikten byr på kyst hele veien. Turen er egentlig litt ulovlig, en vakt kommer traskende på jobb kl. 6.00 hver dag. Derfor måtte vi være forbi et visst punkt på turen før han kom, og vi haddde allerede planer om å møtes kl 4.30 denne morgenen.




Meldinger hjemmefra og varsler fra andre øyboere, midt på natten.

Tsunamien. Jordskjelvet var det 5. sterkeste målt siden skalaen ble oppfunnet. Krigsalarmer ulte hver time etter klokken 6. Og her gikk vi, som en skokk bompiibjørner høye på adrenalinrush og søvnmangel, i en lang rekke opp mot himmelen. 4300 små kneløft er ikke så krevende som man skulle tro, selv om bena skalv på toppen. Mens vi gikk, hamret meldingene inn. Foreldre der hjemme og venner her borte med ny informasjon og nye bekymringer. "Hold dere i høyden. Ikke vær lavere enn 4. etasje". "Hamstre mat og vann så dere klarer dere i fire til fem dager." Da skulle man kanskje tro at det var smart å bli på fjelltoppen da.



Men neida, halvannen time før første bølgen skulle slå satte vi oss i bilene og kjørte rett mot sakens kjerne, Waikiki. Fram til da hadde jeg følt meg veldig trygg, men mot Waikiki ble vi møtt av gule politisperringer. Vi måtte gå siste delen. Travle turist-Waikiki var helt stille, ingen mennesker eller biler å se. Ghosttown. Det var da jeg kjente på pulsen igjen. Jeg hadde en klokke som fra serien "24" på netthinnen, mens vi gikk fra leiligheten min med en sekk full av klær og mat og gikk i skjul i penthousen til guttene. En time før "impact".


Utsikten fra leiligheten var sånn passe god, vi satt i 15. etasje.

Guttene bor i en leilighet som ikke har endret seg siden 70-tallet. Hvitt wall-to-wall carpet, gulltapet, store (nei rettelse, scwhære!) vaser, lysekroner... det er Austin Powers' shagpad. Og jeg tenkte at siden den har overlevd så lenge kom den neppe til å gi opp nå. Noe med å være så mange samlet roet meg heeeelt fullstendig ned. Helt ærlig så vi satt vel nesten med popcorn i hendene og benket oss for å få med oss mest mulig. "Overleve tsunami - check!" liksom. Hvor langt kommer vannet til å stige? Schpennende!!!



En etter en sovnet vi foran BBC, to timer etter var hele krisa avblåst. Vannet hadde gått tilbake en meter, og steget en meter. Høyeste bølgen var på 1 foot. Snakker om antiklimaks. Ikke at vi ville at noen skulle bli skadet såklart, men er en bitteliten bølge så farlig da? I dag kjenner jeg at det var vel best sånn. Og jeg kjenner at leggene mine ikke er så glad i meg. Men ellers vil jeg sende en stor hjertens klem til alle der hjemme som uroet seg selv om jeg labbet avgårde som en annen banan i skogen. Also, takker for gode venner og kitchy leiligheter, jeg hadde tilbrakt dagen i fosterstilling uten dere.

torsdag 18. februar 2010

Mama's got a brand new squeeze




Jeg svermer. Mitt nye kamera kom nylig med UPS mannen! Her er de foerste tre bildene jeg tok.



Mye aa laere...