Overfalt og irritert i Mangalore

Emanuell Desperados fikk seg ny karriere etter Flaaklypa.

«Det er jammen meg varmt i India. Og kanskje litt trangt» var det jeg tenkte mens jeg banet vei ut av bussen i Mangalore sentrum. Stille før overfallet. En mann holder en hånd i ryggen min og dytter meg hardt framover. Den andre hånda åler seg nedover låret mitt. Massen av mennesker rundt meg gjør det umulig å snu seg. «Eeeeew!» Det skulle ta noen timer ennå før jeg skjønte at det ubrukelige mannemennesket kom seg unna med min kjære iPhone Jarle Tommy og Visakortet mitt.

Fine plaststoler paa politiets ventevaerelse i Mangalore altsaa.

«Mangalore Women Police station» ligner på en mexicansk grensepolitibule. Med mindre tequila og flere fluer. Den såkalte Shmita er med meg, fordi politiet ikke kan engelsk, og fordi she's connected. No connections, no anmeldelse. Emmanuell Desperado sitter inne på stasjonen i politiuniform. Gorillaen peker på stolen og grynter. Shmita bukker og sparker meg i leggen så jeg skal se ned. Vi setter oss på trestolene, jeg forklarer til Shmita som oversetter alt til gorillaen. Tror jeg. For hun ler hele tiden, og jeg ler.. ikke så mye. Alt jeg forstår er «report», «foolish girl» og «insurance money». Gorillaen ser på meg, jeg stirrer på barten hans. Vennskapelig dylter Shmitta borti meg, «they want to know why you not take better care of your bag, silly girl». Hahaha. De stirrer på meg som om jeg nettopp rapte alfabetet når jeg forteller hvor mye iPhonen kostet. «It's not just a mobile, sir».

Hva skal man med datamaskin naar man har penn, papir og blaapapir?

Når jeg forteller om den stuslige tafsemannen, ser de i taket. «He groped me» (indignert snufs). «What? He just took your bag and left you say?» Oops, man snakker ikke om sånne ting. Episoden blir utelatt i rapporten. Deretter presenterer Emmanuell kopimulighetene deres: et blåpapir brettes sirlig under forklaringen min. Et stempel, noe som ligner en underskrift, og etter bare syv timer (!) har jeg anmeldelsen min.

Fersk blaamann i full uniform, med cowboyhatt og pisk.

Jeg kan takke Jan «Janpat»Ytrehorn for bildebevis. Jeg holdt på å sette inn et tredje gir i hjertet da han spurte «excuse me sir, can I take a picture?» til Desperados, men gorillaen smilte pent til kamera og poset med forklaringen min. Det er aldri feil å ta bilde av en inder, tydeligvis.