To dager til oppgaveinnlevering. Jeg har hatt to måneder på den. Jeg begynte i går. Oi, så gøy det ble å blogge plutselig!
En lysekrone sett fra under. Jeg vil ha en sånn hengende over senga mi.
Nå er jeg trygt tilbake i Volda schmolda. På en madrass i Sandras tidligere walk-inn closet, der jeg hører hjemme dette semesteret. Men, før jeg kom hit tok jeg en avstikker. Til Lyon og Paris! Og jeg vil komme med en hyllest til froskelandet.
Etter verdens mest behagelige og raske lekre tog Paris-Lyon (sett i forhold til India...) ble jeg møtt av ett stykk nordlending på togstasjonen. Med meg hadde jeg sekken min, aka. huset mitt de siste to månedene, på gravide 18,5 Kg (flyplassvektas mening, ikke min). "Skal æ ta deinn førr dæ?" var cirka det første han far Christian sa ("ndååååååå" og "sepådæææææææææ!" er ikke ord). Og det var SÅ det jeg trengte å høre akkurat da!
Ndååå! Eiffeltårnkos.
Etter det var det jo bare fryd. Og gammen, faktisk. Traske rundt i søte franske gater, med fantastiske franske sko, og butikker som har spesialisert seg på to ting: 1. en enkelt vare, som kjøtt eller ost, og 2. å se så fordømt koselig og sjarmerende ut! Alt er så pyntet og fint og lunt og snirklete og mykt og....sukk!
En helt vanlig vegg i Frankrike. Døm kan å pønte ja.
Av alle ting presterte jeg å lande i Lyon når det var "vinslæpp". Den nye Boujoulais (-ish, en rødvin) var født og det skulle feires. Plastikk-kopper, vin-cags, og små boder som ikke hadde noen tanker om å få profitt, bare share the love. Naturlig konsekvens var litt over gjennomsnittet høy glassføring, bare tidvis avbrutt av intens skoshopping og gassing innpå av egg og bacon. Eneste nesten anti-klimaks var da en skikkelig dreven bartender i skikkelig sliten pub serverte tequilashots i melkeglass med isbiter og sugerør. Nippe til seg tequila? Mmmmm... nesj. Christian ordnet opp såklart, "vi kan ISSJE bare kaste det hæller, det er for gale! Det er jo go alkoHOL!", blandet tre glass i ett og bøtta nedpå.
Vi var på Louvre. Der så vi Mona Lisa. Jeg kunne hatt et bilde av henne her, men jeg følte det var mer dette vi drev med. Legg gjerne merke til Venus de Milo i bakgrunnen. Jeg har jo prøvd...
Det ble tre dager i Paris på oss. Der hang vi på Louvre og ble hysjet på av vaktene mens vi lurte på hvor liten senga til Napoleong egentlig er (ikke DEN Napoleon, ro ned i trusa, neida, Napoleon DEN FØRSTE, så slapp helt av...), lekte faraoer og syns Mona Lisa var oppskrytt. I den store bildegalleridelen syns Christian det ble for mye pupper. Damer ikledd utrolig kompliserte korsetter syns det var likegreit å bare flekke ned skjorta for maleren liksom, aldri dumt med et par on display før i tiden. Naugthy Elizabeth... Victorianere. Tror jeg.
Jeg feiret Christians b-day med å gjøre ham flauest mulig. Kelneren skrudde av alt lyset, fikk med seg alle servitørene og sang bursdagssangen mens han satte lys i desserten til stakkars lyserøde Crispo. Jeg sier "jeg" feiret b-dayen hans, for jeg tror jeg satte mest pris på det.
"Appy bøthday dear Christiaaaaaaaan!" Å se, han rødmer!
Sandra tok oss med til Versailles, så nå blir jeg nødt til å kjøpe lysekrone. Og henge opp speil overalt. Og male ting i gull.
På en koselig liten bar i et koselig trendy område jeg ikke husker navnet på, satte vi oss ned for å dele en flaske vin. Hva annet gjør man på en koselig bar i Paris liksom? Men mannen på bordet ved siden av mistolket vår glede over en god flaske rødvin og trodde vi var bare et over gjennomsnittet sjenert/stivt/frigid kjærestepar og kom med følgende oppmuntring:
Pierre Bourdieus: "Sir. Aaah. Look at you two! You are young and it's Paris! I had a girl like that.. I tell you, this is very important, you have to grab her (luft-nedlegger dame på fanget) and kiss her (lager hissig kyssetryne) mmmmmmuuaaah! Like that!"
Crispo: "hehe... riiiight. C'est vrais".
Pierre franskemann: "Come oooon! It's very important. You are not gay like my brother. You are a man!" (Pause. Ingen reaksjon) "I mean, it's okay to be gay but... nuuuh...."
Jeg har med andre ord møtt på Lumieres, lysestaken i Skjønnheten og Udyret, han henger på en bar i Paris og nyter god vin og fine servitører.
Shopping spør du? Jo, ja. Mastercardet mitt er deprimert. Men jeg er veldig lykkelig! Jeg måtte til slutt kjøpe ny veske for å få plass til alt. Men til slutt, litt kjærleik og hugleik til favoritt franskmannen min. Baconet til min eggerøre :) You're cooler than the cool side of my pillow! Uff, nå ble jeg litt rørt av meg selv merker jeg... <3>
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar