Mai tais n' high tides at Waikiki beach

Hoohaah! Nå har det gått tre uker og det er på tide med en lang update om livet og läget på Hawaii. Vi kjører The Good, the Bad and the Ugly! I litt tilfeldig rekkefølge...

Fregnede og fine Anne Mette, roomien min.

The Bad: Med verdens mest fullstappede skulderveske deisende i hoftebenet passerte jeg en ti femten briter ("Hello there lovey, in a bit of a hurry are we?") og kom akkurat ett minutt for sent til boarding på flyet Heathrow-LA X. Det var starten på en runde forsinkelser som gjorde at jeg gikk glipp av fem fly. Men, hey, jeg fikk gratis hotell, gratis mat og gratis underholdning: 6-7 blåmenn sto klare på terminalen min og arresterte to arabisk utseende menn kledd som 50Cent. Jeg vet ennå ikke om de ble tatt med hasj i innerlomma eller sprengstoff i trusa. Og så fikk jeg jo en ny venn, kjære Mats, eller Biffen, som mistet akkurat de samme flyene som meg og som går på samme universitet nå.


Anniken-Runa Victoria sandwich.

The Ugly!: etter å ha tatt ett og to drag av tropisk Honolulu-luft, litt høy på livet, og høy på meg selv, steg jeg inn i mitt nye slott i 430 Keoniana Street. Der møtte jeg en 1.76 m stykk frustrert og rødhåret danske. Kjære Anne Mette, min nye roomie, sa " der er fanden så skitit her mann!" og hadde såklart helt rett. Den forrige leieboeren flyttet hjem til Norge noen dager før, og hadde latt oppvasken og en halv konteiner verdt av søppel stå igjen etter seg. Noe som er ekkelt i seg selv, men så må man tenke på at Hawai'is nasjonalfugl er (ta-dam!) KAKERLAKKER! Heldig for oss hadde en familie av gekkoer flyttet inn i vasken og begynt å mumse på krypene. Jeg ble nesten litt i glad i den største av de, Geir the Gekko, men han flyttet ut da maten hans fikk føle en "industrial strength bug spray" vi fant på Walmart. Under sengen til jenta fant jeg også 6 vannflasker, 2 flip flops, 1 klokke, 7 løse ark, og hybelkaniner som ikke har blitt truet av en vaskekost siden Buffalo-sko var kult og Matrix gikk på kino. Prøvde å foreslå at selv om vi liker kjæledyr er det litt ugreit å flytte fra leiligheten sånn. Ingen forståelse for det nei. Heller tvert imot, "kakerlakker skader jo ingen" og "gekkoer er våre venner, de spiser kakerlakker" var svaret. Smilefjes. Jadaaaaa.....


Utsikten fra verandaen vår. Du kan se The Hilton hotel og Fort de Russey beach der i bakgrunnen. Og havet. Bagel med bacon og brie blir servert jevnlig på denne krakken for alle som vil komme på besøk.

The GOOD!!!: etter at vi alle tre roomiesene har vasket opp, er egentlig det meste GUDD. Jeg bor med to urtrivelige jenter, Anne Mette og Anniken, i en liten leilighet på Waikiki. Fem minutter fra stranden og med en stue som åpner opp i en balkong, med fantastisk utsikt rett smack mot havet og Hilton hotel (de har levende pingviner og fyrverkeri hver fredag!).

Det jeg liker best med Honolulu er at folkene er så laid back, og selv om det er en stor by er det veldig grønt overalt. Som et tropisk paradis med Starbucks på hvert hjørne.


Se, det er grønt, midt i Waikiki! Kapiolani park, under leiligheten vår.

Det er en veldig fin skandinavisk koloni her som jeg trives litt for godt med, så jeg merker det blir en anstrengelse å bli kjent med "lokalbefolkningen". Det er like billig å spise ute som hjemme, jeg er nå avhengig av biff teryaki, quesadillas, og sushi. På skolen tar jeg fotografi og fotojournalistikk, kroppsspråk-fag og "hvordan redde verden"-fag. I L<3ve it!

Fort de Russey beach foran volleyballnettene, der alle skandinavene møtes og ligger i store flåter med SPF 15 og Victoria's Secret-bikini.

Surfing har blitt min nye obsession. Etter å ha mestret og dominert bølgene på de største brettene som finnes (11 feet) gikk jeg og min lille svenske mums, Sofia, inn i surfesjappa. "Hvad med dom? Dom er kanske lite såder små, men vi kan ju faktiskt bära dom under armen." "Nevermind at de er mye vanskeligere å bruke, innen en måned er vi begge proffiser uansett" sa jeg. Stolte og glisende slengte vi brettene på vannet og kastet oss oppå. Med haka nede på brystet og minus 10 i energi skubbet bølgene oss opp på land igjen. Det var en kamp bare det å padle, glem å faktisk skulle stå. MEN, alt kan fikses, nå har jeg byttet til et bittelitt større ett, og innen en måned er jeg garantert den pro'este ho'en på Waikiki beach! Ser jeg deg på Stadt til høsten?

Sofia, min lille svenske mums. Jag gillar det!